—Når du er kirkemusiker er et verk som Brahms rekviem selve «indrefiléten» i repertoaret
Av Anders Lillebo
Kirsten Flagstad festival
Trond Våge er kantor i Hamar domkirke og dirigent for Hamar domkor. Søndag 22. oktober dirigerer han koret, sammen med solister og orkester, under fremføringen av «Ein deutsches Requiem» i Hamar domkirke, i anledningen årets minnekonsert. Det berømte verket er skrevet av den tyske komponisten Johannes Brahms i årene 1865-68.
—Brahms rekviem er et verk som har fulgt meg i mange år. Mitt første møte med dette verket var mens jeg studerte korledelse på musikkhøgskolen på slutten av 90-tallet, senere har jeg fått mulighet til å jobbe med musikken en rekke ganger. Jeg har dirigert fremføringer i ulike versjoner, i fra stort orkester til kun piano og kor, nå ser jeg frem til å kunne fremføre denne nye versjonen i kammermusikkversjon med et mindre ensemble.
Verket ble opprinnelig fremført av et stort orkester og mange korsangere, mens i denne aktuelle versjonen medvirker kun 40 sangere, et kammerorkester på ni musikere og to solister.
—Dette vil bli en mer intim versjon, og med dette håper jeg at vi kan komme tettere på både tekst og musikalske nyanser.
ET VELDIG AKTUELT VERK
«Ein deutsches Requiem» stikker seg ut fra den klassiske kirkemusikktradisjonen på mange måter.
—Jeg tenker at betegnelsen «rekviem» på mange måter kan være litt misvisende for dette verket. Den klassiske rekviem-messen omhandler ofte dom og død, mens i anledning dette verket har Brahms satt sammen tekster fra Bibelen som omhandler håp og trøst.
Vi snakker videre om hvordan musikken i gjenspeiler innholdet i tekstene.
—Brahms skrev veldig «tekstnært» i dette verket, og jeg føler på en måte at jeg har fått et enda bedre innblikk i dette nå når vi har fått jobbe med musikken i et mer intimt format. Tekstene kretser som nevnt rundt håp og trøst, og med alt som skjer rundt omkring i verden i dag er jo dette dessverre veldig aktuelt. Jeg har tenkt mye på disse tingene mens jeg har jobbet med musikken, og jeg synes den møter virkeligheten på en sterk måte.
Solister under denne fremføringen er operasanger og festivalsjef Bernt Ola Volungholen fra Vallset og hans samboer den svenske sopran Magdalena Risberg.
—Jeg er veldig takknemlig for at Bernt Ola og Magdalena er med på denne oppsetningen. Jeg gleder meg spesielt til Magdalenas tolkning av sopransoloen i 5. sats. Det er jo bare én sopransats i dette verket, men den blir til gjengjeld ofte trukket frem som et høydepunkt. Den blir jevnlig fremført uavhengig av resten av verket fordi den har et slikt fantastisk fint uttrykk!
HØYT AMBISJONSNIVÅ
Hamar domkor ble etablert allerede i 1966, og Trond er tydelig på at han føler seg privilegert siden han som kantor har mulighet til å jobbe med et såpass godt og stabilt kirkekor. På spørsmål om hvorfor han tror at koret fortsatt er aktivt og holder et såpass høyt nivå svarer han at han tror det har med ambisjonsnivået å gjøre.
—Vi velger repertoar på øverste hylle! Som korsanger er det ikke mange steder du får mulighet til å synge store kirkemusikalske verk som for eksempel Brahms rekviem, og mange av korets medlemmer reiser også lange strekninger for å kunne være med på øvelser og konserter.
Han understreker at dette er med på å gjøre hans hverdag som kirkemusiker mer spennende.
—Det er et stort privilegium for meg å få jobbe med koret og denne musikken. Når du er kirkemusiker er et verk som Brahms rekviem selve «indrefiléten» i repertoaret!
FORDYPNING OG UNDERHOLDNING
Trond er ingen nykommer i kirkemusikk-bransjen; i skrivende stund har han jobbet som kantor og dirigent i 40 år. På spørsmål om hva som gjør at han trives så godt med denne jobben svarer han at det har mye å gjøre med menneskene han møter.
—Det å få mulighet til å jobbe med dyktige, hyggelige mennesker, og løse musikalske oppgaver sammen, det gir meg mye. I tillegg kommer et sterkt ønske om å fortsette å få oppleve god musikk, sammen med utøvere og publikum.
—Samtidig står du hele tiden i en situasjon hvor du må prestere, og i perioder er det selvsagt uro knyttet til dette. Men selv om jobben tidvis kan kreve mye energi, vil jeg si at den gir desto mer!
I tillegg til øvelser med domkoret spiller Trond fortsatt jevnlig til kirkelige handlinger og andre arrangementer i kirken, blant annet spiller han en ukentlig lunsjkonsert med orgelmusikk hver onsdag. Nytt orgel i kirken stimulerer også til øving og musikalske prosjekter på en annen måte enn tidligere.
—På disse ukentlige konsertene fokuserer jeg på det klassiske repertoaret; jeg tenker at det viktig at jeg er med på å ta vare på denne tradisjonen og utvikle den videre. Veldig mye av musikken vi omgir oss med i dag fokuserer på underholdning, denne musikken handler kanskje vel så om mye opplevelse og fordypning.
På spørsmål om hvorfor hamarfolk bør kjenne sin besøkelsestid på søndag er han ikke i tvil!
—Det er nettopp fordi «Ein deutsches Requiem» er et uslåelig verk, og som jeg var inn på føles det også veldig aktuelt i vår tid. I tillegg er jo dette en helt ny versjon av verket som jeg tror vil bli veldig fin!